LANDA PARK
HISTORIE
Fossanmoen og Landa har vært åsted for de største arkeologiske utgravningene i Norge. Over 80 000 kvadratmeter er undersøkt, og det er avdekket spor etter mer enn 250 hus – fra så langt tilbake som ca. 1500 f.Kr. og frem til rundt 600 e.Kr. Med andre ord har det bodd mennesker her i over 2 000 år!
Landa skal formidle forståelse og kunnskap om forhistorisk tid gjennom rekonstruksjon av bygninger, livsstil og arbeidsforhold.
Basert på funnene fra utgravningene er det planlagt å bygge totalt 13 ulike forhistoriske bygninger fra tre hovedperioder:
Bronsealder (1800–500 f.Kr.) | Romertid (0–350 e.Kr.) | Folkevandringstid (350–600 e.Kr.)
Før vi reiser flere bygninger, ønsker vi å skape liv i de eksisterende husene og området rundt dem.
Samfunnsutviklingen
Utviklingen av samfunnet på Landa ligner på tilsvarende bosetninger i Skandinavia. Samtidig med bronsealderens inntog kom jordbruket til Norge, noe som førte til varig bosetting. På Landa slo folk seg ned allerede rundt 1500 f.Kr. Bosetningen vokste gradvis – fra 1–2 gårder i tidlig bronsealder, til 3–4 i sen bronsealder, og videre til 6–8 gårder i førromersk jernalder. I folkevandringstiden, rundt år 350 e.Kr., var området organisert som en landsby med rundt 20 gårder, omgitt av beitemarker og åkre. Dette er den eldste og hittil eneste kjente landsbyen vi har funnet i Norge.
Hverdagsliv
Samfunnet var bygget på en kombinasjon av jakt, fiske og jordbruk – en balanse som la grunnlaget for et velfungerende og bærekraftig liv. Landa hadde tette forbindelser med Europa gjennom handel. Blant annet eksporterte de jern, skinn og fisk, og importerte korn og statusgjenstander. Gildehallen og gravhaugene vitner om et sterkt og lagdelt samfunn, der både makt og rikdom var synlig i landskapet.
Jordbruk
Pollenanalyser og fosfatprøver vitner om intensivt jordbruk på Landa. Klimaet avgjorde både hva som ble dyrket og hvordan jordbruket ble drevet. Bronsealderen var særlig gunstig for korndyrking, mens husdyrhold var mer utbredt i jernalderen.
Religion
På Landa er det funnet seks gravhauger. Kun de viktigste personene fikk en haug når de ble begravet. De døde ble sett på som en del av slekten, og omsorgen for dem var en viktig religiøs handling. Gravskikken – hvilken type grav, hvor mange gravgaver og hva slags gjenstander den døde fikk med seg – avhang av personens status i samfunnet.
Rekonstruerte hus
Fire forhistoriske hus viser hvordan folk levde i bronsealderen og jernalderen. I tillegg er flere andre hustufter merket med stolper i stolpehullene.
Bronsealderhuset er datert til rundt 1000 f.Kr. og består av to deler. Det er bygget med leirvegger og torvtak. I tillegg har vi et rekonstruert lagerhus fra samme periode.
Gildehallen
Gildehallen er 40 meter lang og 7,5 meter bred, og stammer fra folkevandringstiden, rundt år 400 e.Kr. Dette var høvdingens store hall på Landa – med langbord og et stort ildsted midt i rommet. Hallen var et bygg med høy status, der både verdslige og religiøse sammenkomster fant sted.
Smeden
Smia, som også er fra folkevandringstiden (ca. 350–600 e.Kr.), var arbeidsplassen der jernverktøy ble fremstilt. Den består av to deler, hvorav én trolig fungerte som bolig for smeden.
Merkede langhus
I området har vi merket noen av de 250 husene som ble avdekket her på Fossanmoen i løpet av utgravningene fra 1980- til 1990-tallet. Stolpene i bakken markerer konstruksjonselementene i husene:
Takbærende stolper står i to parallelle rekker. De er enten sirkulære med en diameter på rundt 20 cm, eller firkantede på cirka 10 x 20 cm.
Stolper til døråpninger er plassert omtrent en halv meter innenfor vegglinjene.
Vegglinjene består av runde stolper eller en langsgående bunnstokk. Alle stolper er kappet 40 cm over bakken, slik at de tydelig markerer husenes grunnplan.